Forbrukslån med fastrente kan hjelpe deg ut av en økonomisk knipe

Forbrukslån blir ofte forbundet med noe negativt og dyrt. Når man hører ordet vil de automatisk tenke på folk som ender opp med å betale ned lånet på kreditt og skape en håpløs økonomisk situasjon for seg selv. Men en lånesøknad trenger absolutt ikke være ”starten på slutten” for din gode privatøkonomi. Det kan faktisk være det stikk motsatte.

Hva er et forbrukslån?

Et forbrukslån er et usikret lån man tar opp hos en sertifisert norsk bank. Pengene blir utbetalt som et engangsbeløp og det er ingen ansatte i banken som noensinne vil spørre deg hva pengene skal brukes til. Pengene nedbetales i en periode på mellom 1 og 15 år og rentenivået justeres etter faktorer som beløp, nedbetalingstid, låntakers inntekt, bosted og gjeldshistorikk.

Ofte vil et forbrukslån ha en kredittramme på mellom 25,000 og en halv million norske kroner.

Hvordan kan et forbrukslån hjelpe deg med økonomien?

Det å skrive at ”forbrukslån gir deg en bedre økonomi, punktum finale” vil ikke bare være markedsføring i gråsonen – det ville rett og slett vært blank løgn. For det å øke gjelden sin vil i svært få tilfeller vært økonomisk gunstig. Men i enkelte tilfeller kan et forbrukslån med fastrente være akkurat den løsningen du trenger for å få styr på økonomien din igjen.

Har du noensinne hørt om ”refinansiering”? Refinansiering er et økonomisk fenomen som gir en lånekunde muligheten til å få en frisk start på nedbetalingen av lånet eller lånene sine. Bankene tilbyr slike lån for å kunne tilby kundene sine en ny start etter at de har havnet i en ganske håpløs økonomisk situasjon. Refinansiering fungerer på denne måten:

1. Kunden har allerede et eller flere dyre lån som samler dyre rentekostnader hver eneste måned. Dette kan i enkelte tilfeller virkelig ødelegge en persons privatøkonomi.

2. Vedkommende innser at noe må gjøres og finner ut at det å samle alle lånene i ett lån vil være det beste. Kunden går deretter inn på en nettside og søker om et forbrukslån med fastrente for å nedbetale alle de andre kravene som til stadighet øker personens gjeld.

3. Etter at steg 2) har blitt ferdiggjort, vil vedkommende utelukkende ha én kredit å forholde seg til: banken som nylig har refinansiert lånet.

4. De dyre økonomiske kravene har blitt fjernet og kunden har nå fått ett enkelt gunstig forbrukslån  å forholde seg til som har en mye lavere effektiv rente og bedre nedbetalingsbetingelser. Det er en vinn-vinn situasjon for både privatperson (som får bedre privatøkonomiske utsikter) og bank (som får vervet en ny kunde).

Hvordan finner man den beste banken for et refinansieringslån?

Hvis du har mange utestående regninger fra dine nåværende kundeforhold hos bankene du har søkt lån fra tidligere, så vil det nok være best å se etter en ny bank. Det er ikke sikkert at dine nåværende banker kommer til å avslå lånesøknaden din, men hvis de tilbyr deg et refinansieringslån vil det nok være med noen betingelser som er godt under hva du vil kunne få andre steder.

Du kan gjerne ta en telefon til banken for å forklare situasjonen din og vise at du er en person som virkelig ønsker å rydde opp i din nåværende økonomi. Det er faktisk ikke en myte at bankene elsker kunder som viser initiativ og gjør sitt for å bedre situasjonen. Hvis du har telefonskrekk vil det kanskje være best å bare legge inn en søknad på internett – det er godt mulig at resultatet vil bli det samme uansett. Sjekk også ut BBF.no og Komplett Bank som er kjent for gunstige vilkår.

Kjenn din situasjon

Det nytter ikke å søke om refinansiering hvis du ikke har en full oversikt over hvor mye du skylder og hvem du skylder. Med andre ord skal du sette deg ned, finne frem regningsbunken og gjøre en solid kalkulasjon før du i det hele tatt er i nærheten av å søke om lån.

La oss si at du tror du har sånn cirka 200,000 i gjeld. Du går inn og søker om et refinansieringslån på 200,000 kroner og nedbetaler de lånene du hadde oversikt over etter at pengene har blitt sendt til kontoen din. Etter et par ukers tid dukker det opp et nytt krav i postkassen din. Dette kravet gjelder et kredittkort du hadde helt glemt at du hadde brukt. Nå står du i den situasjonen at du igjen har et dyrt krav å forholde deg til, og det er veldig liten sjanse for at banken skal gidde å høre på at du ønsker mer penger som følge av at du selv ikke hadde en oversikt over hvor mye penger du egentlig skyldte.

Får du en fastrente på forbrukslånet ditt, noe man automatisk får i 99 % av tilfellene når man søker slike lån i Norge, så kan det være et svært godt hjelpemiddel for å komme ut av gjeldsknipa. Ikke bare vil man få en billigere økonomisk hverdag, men det er også mye mer beregnelig hvor stor sum man skal betale ned til kreditorer hver måned.

Kilder: 

Forbrukslån.no/refinansiering/

Slik søker du kjappest og billigst om forbrukslån

Er du av typen som synes det er ille nok å stå to minutter i kø når du skal betale for varene dine på REMA 1000? I så fall vil du nok heller ikke vente når du skal ta opp et forbrukslån, og heldigvis er teknologien kommet såpass langt at det heller ikke er tilfelle. Faktisk er det i dag mulig å få forbrukslån på dagen, noe som kanskje høres usannsynlig ut da mange vet at ventetiden på vanlige bankoverføringer fortsatt er unødvendig lang.

Få forbrukslån på dagen

Hvis du skal ha et lån kjappest mulig, så krever det egentlig bare to ting. Det ene er at du må søke ved bruk av BankID slik at du kan signere og identifisere deg selv over nettet, og det andre er at banken faktisk tilbyr såpass rask utbetaling av lånene sine. Flere banker overfører summer på under 50 000 kroner gjerne automatisk like etter at du har fått innvilget søknaden, slik at den eneste ventetiden blir de timene det tar før pengene tikker inn på konto. Søker du om lån tidlig på formiddagen er altså sjansene store for at du får lånet inn på konto litt senere på dagen.

Tar det lang tid å søke om lån?

Kanskje kommer man ikke i gang med søkeprosessen fordi man har en (feilaktig) oppfatning om at det tar lang tid å fylle ut en slik søknad og at prosessen er kronglete. Men tvert imot så kunne det knapt ha vært enklere – det tar bare noen få minutter å fylle ut søknaden, og ettersom de fleste banker har automatisk søknadsbehandling er det ikke rare informasjonen du behøver å fylle ut selv heller. Kort forklart trenger du bare å fylle ut navnet ditt og hvor du bor, så får du svar på søknaden innen noen få minutter etterpå.

Husk å gjøre litt research før du søker

Men selv om alt skal skje raskest mulig, så er det ikke sikkert at dette er det mest fornuftige. For det er store prisforskjeller på tvers av bankene og derfor er det viktig at du sammenligner lånene før du bestemmer deg for hvilket lån du skal ta opp. Legg gjerne inn flere søknader slik at du kan sammenligne de reelle lånetilbudene der renten faktisk er fastsatt etter din privatøkonomi. Deretter er det bare å finne frem BankID-brikken og krysse fingrene for positivt svar fra banken!

Hvor ofte bør man refinansiere?

Forbrukere som er litt ekstra påslått når det gjelder utgifter, er stadig på jakt etter bedre betingelser. Dette gjelder ikke bare refinansiering av lån, men også billigere mobilabonnement, billigere strømleverandør, og andre områder der de månedlige utgiftene ofte er betydelige. Dersom det ikke er tilknyttet utgifter med endringer som dette, vil det strengt tatt lønne seg å refinansiere lån (eller skifte strømleverandør) hver eneste gang man kommer over et mer gunstig tilbud. Spørsmålet blir ofte om innsparingen samsvarer med den tid og energi man må legge inn i hele prosessen.

Enkelt å refinansiere

Å flytte lån er ganske enkelt i dag. Banker som tilbyr refinansiering, sender ikke pengene til din konto og overlater arbeidet til deg. I stedet er det normalt slik at du gir banken fullmakt til å innfri den aktuelle gjelden som skal refinansieres. Dermed trenger du stort sett kun sende inn søknaden, akseptere tilbudet, og så lene deg tilbake i påvente av lavere månedlige utgifter. Vil du innhente mange tilbud, uten å bruke tid på det, kan du også vurdere å bruke en lånemegler. Det tilsier at den eneste faktoren som betyr noe, er om besparelsen er verdt den lille innsatsen. Det igjen bestemmes i all hovedsak av hvilke renter du tilbys på refinansieringslånet.

Rentebetingelsene på slike lån følger de samme spillereglene som for standard forbrukslån. Først og fremst kredittvurderes du av banken når de skal bestemme om du får låne eller ei. Rentetilbudet du får er også basert på denne vurderingen. Mener banken at du er å anse som en sikker betaler (høy kredittscore), gir de deg bedre tilbud på rentene enn om det motsatte er tilfelle.

Bedre rentebetingelser ettersom tiden går

Mange som lånte penger for en viss tid tilbake, kan meget gjerne ha bedre kredittscore i dag. Faktorene som bestemmer denne scoren er blant annet inntekt, gjeld og alder. Alderen har definitivt økt, og ofte gjelder dette også inntektene. Har man i tillegg betalt ned på gjeld, samt hatt en god betalingshistorikk i denne perioden, vil normalt kredittscoren ha forbedret seg. Det vil si at man sannsynligvis får bedre rentebetingelser på akkurat samme type lån (samme sum og samme bank), dersom man hadde søkt nå. Er man i en slik situasjon, vil det normalt lønne seg å refinansiere.

Styringsrenten fra Norges Bank spiller som regel liten rolle, da de fleste bankers rentebetingelser er flytende. Det vil si at rentene fra banken går opp eller ned, i takt med justeringene fra Norges Bank.

Refinansiering av kun ett lån

Selv små renteendringer gir store utslag på sikt i lånekundens favør, så lenge lånesummen er stor nok, eller nedbetalingstiden lang. 1% høres lite ut i utgangspunktet, men om lånesummen er for eksempel 300 000, betyr den ene prosenten hele 3 000 kroner hvert eneste år, om vi ser bort fra at avdragene reduserer den rentebærende gjelden (besparelsen blir mindre og mindre ettersom du nedbetaler gjelden ved avdrag).

Ofte oppnår man enda bedre renteforbedringer enn bare 1% når man refinansierer. Bankene du søker hos vet at det ikke er noe poeng å tilby dårligere eller like renter. Er du en attraktiv kunde, vil du derfor kunne forvente tilbud som gjør hele prosessen verdt innsatsen. Her som eller når det gjelder lån, er det om å gjøre å innhente flere tilbud. Bruker du en lånemegler i tillegg, vil bankene få en ytterligere grunn til å gjøre sitt tilbud attraktivt. Når søknaden kommer for eksempel via Lendo, eller yA Bank at den samme søknaden også er gått til konkurrerende banker. Det kan virke til din fordel.

Hva med etableringsgebyret?

Nesten alle banker som tilbyr lån til refinansiering har et etableringsgebyr på rundt 900 kroner. Denne kostnaden, sammen med terminomkostningene, utgjør lite når lånesummen er stor og nedbetalingstiden er lang. Da er det stort de nominelle rentene som betyr noe for om det lønner seg å refinansiere eller ikke. For små lånesummer derimot, blir etableringsgebyret en faktor, og spesielt dersom nedbetalingstiden er kort.

Vi kan illustrere dette med et eksempel. For enkelthets skyld ser vi bort fra terminomkostningenes innvirkning på den effektive renten, som uansett får den samme proporsjonaliteten dersom antallet måneder er likt. La oss si at du har 100 000 i lån, med renter på 10%, som betales tilbake på 1 år. Renteutgiftene vil da bli 10 000 kroner dette ene året. Med 900 kroner i etableringsgebyr, betyr det at de effektive rentene blir 10,9%.

Sammenlign så dette med et lån på 10 000 kroner, der rentene er akkurat de samme (10%) og nedbetalingstiden fortsatt 1 år. Rentene blir da 1 000 kroner, mens effektive renter blir hele 19% (1 000 kroner i nominelle renter pluss 900 kroner i etableringsgebyr).

Refinansiering ikke lønnsomt for små summer

Vi så i eksempelet at etableringsgebyret har stor innvirkning når lånesummen er liten. Med andre ord vil det neppe lønne seg å refinansiere et enkeltstående lån på for eksempel 10 000 kroner, så lenge man må betale et etableringsgebyr på 900 kroner. I så tilfelle må de nye rentene på lånet som går til refinansiering, være svært mye lavere enn rentene på det opprinnelige lånet. Unntaket er dersom du får det nye lånet fra en bank som ikke krever etableringsgebyr (Santander Consumer Bank har ingen etableringsgebyr for lån under 75 000 kroner). Får man et slikt lån, vil det lønne seg å refinansiere også de minste lånene, så lenge rentene på det nye lånet blir bedre. Blir rentene helt like, kaster man bare bort tiden. Blir de dårligere, bør man se seg om etter et tilbud fra en annen bank.

Har du allerede stilt sikkerhet for lånet?

Om du fikk et lån til refinansiering med sikkerhet i egen bolig, har du også fått bedre rentebetingelser enn du ville fått uten sikkerhet. Likevel vil det alltid være en eller annen bank som tilbyr billigere lån. Skal du flytte lånet på nytt, må du ta med i regnestykket at pantsatt eiendom skal tinglyses, og at det da tilkommer et gebyr for dette. Per i dag er gebyret for tinglysning av fast eiendom på 525 kroner (430 kroner for andeler i borettslag) ved første gangs tinglysning. For refinansiering er gebyret redusert til 200 kroner, så lenge lånerammen og personene som pantsetter er den samme. Dokumentavgift er ikke aktuelt når det kommer til refinansiering, da dette kun gjelder for kjøp av eiendom.

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/Refinansiering

https://www.penger.no/boliglan/refinansieringskalkulator.html

Https://www.refinansiere.net

Investere i aksjer og fond? Dette bør du vite

Investeringer i aksjer og fond er svært populært i Norge, og omtales ofte som verdipapirhandel. De utgjør også en viktig del av det kapitalistiske systemet, da investorer står fritt til å plassere penger i finansielle instrumenter. På den måten finner kapitalen vei til de mest effektive aktørene, som sørger for høyest verdiskapning og økonomisk vekst. Som nybegynner er det likevel mye å lære – inklusive en lang liste begrep og ordtak.

Med nok erfaring og kunnskap er det mulig å tjene store summer på handel i fond og aksjer. Vi hører ofte om verdipapirer i media – og investorer som tjener store penger på posisjonene sine. Blant disse finner man både kortsiktige og langsiktige investorer, som inngår veddemål mot hverandre, med håp om å tjene penger.

Markedet er åpent både for profesjonelle og private investorer, og det finnes tusenvis av nordmenn som livnærer seg på denne typen handel. Mange driver også med det som kalles “day-trading”, der man forsøker å tjene penger på daglige verdisvingninger i finansielle instrumenter.

Langtidsinvesteringer kan også være ekstremt profitable for de som har nok tålmodighet og kløkt. Media skriver ofte om den amerikanske aksjenestoren Warren Buffet, som har tjent flere titalls milliarder på sine investeringer i verdipapir. En annen legende er den svenske “aksjestinten” – Lennart Israelsson som startet med 600 kroner i 1947, og endte opp med 150 millioner kroner på bok.

Heng med videre for å lære mer om hvordan verdipapir fungerer, og hvordan du selv kan teste dine egne ferdigheter i markedet.

Kjøp og salg av aksjer

Når du kjøper en aksje, ender du opp med å eie en bit av et selskap. Registreringsformen AS (aksjeselskap) er hyppig brukt i Norge, og åpner for et ubegrenset antall eiere. Med eierskap av aksjer følger også en rekke privilegier, rettigheter og plikter; av et omfang som ikke kan drøftes i sin helhet gjennom én artikkel.

Derimot er det noen punkter som burde fremheves når man snakker om aksjer, og måten de handles på.

  • Det finnes forskjellige typer aksjer, der noen eksempler er A og B aksjer.
  • Som aksjeeier har du rett på utbytte, så fremt det godkjennes av selskapets styre.
  • Aksjeeieren kan “tvangsinnløses, som betyr at andelen deres selges iht. bestemmelsene i lovverket.
  • For å handle aksjer må du benytte en megler, og registrere en VPS konto hos Verdipapirsentralen.
  • Aksjer er fritt omsettelige i markedet. Det finnes flere aksjemarkeder, der noen selskap er listet på børsen. Disse kalles ASA (Allmennaksjeselskap).

For å handle aksjer må du også belage deg på å betale “kurtasje” til megleren. Kostnaden er relativt liten hvis man benytter nettaktører. Nylig kunne vi blant annet lese at norske storbanker krever nærmest dobbelt så mye i kurtasje som mindre aktører. Megleren vil kreve en prosentandel av handelen, eller en minstepris – avhengig av størrelsen på handelen.

Målet med å investere i aksjer, er å posisjonere seg for en framtidig verdiøkning (eller verdifall som følge av shorting). En annen fordel med å eie aksjer, er retten til å motta utbytte fra selskapet. Ettersom man eier en bit av foretaket, har man også rett til en del av overskuddet – enkelt og greit. Begrepet shorting refererer til en praksis der man “låner” aksjer fra andre investorer og selger de på det åpne markedet. Hvis prisen på aksjen faller vil man tjene penger på forskjellen mellom salgsprisen og selve verdifallet.

Kjøp og salg av aksjer er svært enkelt, men forbindes også med risiko. For å lykkes som aksjeinvestor er det viktig at man sprer risikoen mellom forskjellige bransjer. I 2014 så man for eksempel oljeprisen stupe, og investorer tapte enorme summer som følge av verdifallet til børsnoterte oljeselskaper. De som var eksponert mot forskjellige sektorer klarte seg derimot langt bedre.

For de som ønsker å spre risiko ved hjelp av profesjonelle aktører, kan det være lurt å investere i fond – som bringer oss over til neste tema.

Verdt å vite om fondshandel

Å investere i fond fungerer omtrent på samme måte som et aksjekjøp. Et fond kjøper utvalgte verdipapirer som også inkluderer mer enn kun aksjer. Norske fond investerer blant annet i valutaer, derivater, opsjoner, obligasjoner og en rekke andre finansielle instrumenter.

Målet med å investere i et fond er å oppnå en høyere avkastning enn det man selv kunne klart. Nedenfor har vi listet opp noen punkter som er verdt å vite om fondssparing:

  • Sparing i fond passer best for de som mangler kunnskap om aksjemarkedet.
  • Fond kan spesialisere seg innen utvalgte bransjer (f.eks eiendom), og noen er listet på børsen.
  • Med fondssparing er det mulig å spre risikoen over flere finansielle sektorer, og samtidig motta en stabil avkastning.
  • Fondssparing kan sammenlignes med en kollektiv investering, der man legger pengene inn i en felles pott.
  • Som deleier i et fond vil du motta noe som kalles “fondsandel”. Du eier en bit av “hele” porteføljen, og ikke kun enkeltaksjer.
  • Norske fond er underlagt strenge restriksjoner som beskytter investorer, og er en relativt trygg investeringsform.

Før man velger å investere i fond, er det viktig å legge en plan for hvilken type eksponering man ønsker. En populær variant er aksjefond, som spesialiserer seg på kjøp og handel av aksjer i børsnoterte selskaper (både innland og utland). Noen aksjefond vil også foreta investeringer i gråmarkedet, som består av mindre unoterte selskaper.

Andre typer fond er de som spesialiserer seg på kjøp av gjeldsobligasjoner og valutahandel. For de som mangler erfaring, lønner det seg å sette pengene i et fond som diversifiserer investeringene, ofte kalt “blandingsfond”.

Som med andre typer verdipapir er det også mulig å tape penger med fondsinvesteringer. Før man investerer egne midler bør man derfor sette opp en spareplan, med langsiktig horisont. Mange nordmenn velger å benytte fond som pensjonssparing, og har nytt godt av verdistigningen de siste årene.

Skatteregler for aksjer og fond

Investeringer i fond og aksjer fører med seg en rekke skattemessige fordeler som er verdt å kjenne til. For det første har man rett til å kreve fradrag for alle utgifter som relaterer til virksomheten. Du kan for eksempel trekke fra abonnement på bransjeblad som relaterer til aksjene du eier (eller planlegger å kjøpe). Det samme gjelder kostnader til VPS konto, kurtasje, post og lignende. Tap på aksjer kan også føres fremover i tid, slik at skatten reduseres.

Deler av inntekten fra slike investeringer er også skjermet gjennom det som kalles “skjermingsfradraget”. Her er det snakk om et bunnfradrag, som skjermes fra beskatning mot slutten av inntektsåret.

Målt i prosentandel er det snakk om relativt lite penger, da skjermingsfradraget tilsvarte 0,6 prosent i 2015. En annen fordel er videreføringen av skjermingsfradraget til neste år, dersom det ikke benyttes. En slik situasjon oppstår når man kjøper aksjer eller fondsandeler som man velger å beholde over en lenger periode. Det betyr at all urealisert skjerming vil kunne kreves som fradrag når man selger (realiserer) posisjonen.

Reglene for beskatning er relativt enkle å forholde seg til – hvertfall for private investorer. Du skatter kun av overskuddet (minus eventuelt skjermingsfradrag), og kan kreve fradrag for tap. Resultatet av investeringene blir automatisk videreformidlet til Skatteetaten mot slutten av inntektsåret. Til tross for at staten automatisk beskatter gevinster basert på denne informasjonen, lønner det seg å dobbeltsjekke tallene på egenhånd. Feil kan oppstå fra tid til annen, og særlig når det dreier seg om et høyt antall aksjer.

Husk også at du ikke betaler skatt på gevinst fra verdipapirhandel før verdiene er realisert – som betyr at aksjer eller fondsandeler selges til gevinst. Før du plasserer egne penger i disse markedene lønner det seg å studere temaene i dypere detalj. Kjøp bøker og delta på nettforum der medlemmene diskuterer aksjer og fond.