Investere i aksjer og fond? Dette bør du vite

Investeringer i aksjer og fond er svært populært i Norge, og omtales ofte som verdipapirhandel. De utgjør også en viktig del av det kapitalistiske systemet, da investorer står fritt til å plassere penger i finansielle instrumenter. På den måten finner kapitalen vei til de mest effektive aktørene, som sørger for høyest verdiskapning og økonomisk vekst. Som nybegynner er det likevel mye å lære – inklusive en lang liste begrep og ordtak.

Med nok erfaring og kunnskap er det mulig å tjene store summer på handel i fond og aksjer. Vi hører ofte om verdipapirer i media – og investorer som tjener store penger på posisjonene sine. Blant disse finner man både kortsiktige og langsiktige investorer, som inngår veddemål mot hverandre, med håp om å tjene penger.

Markedet er åpent både for profesjonelle og private investorer, og det finnes tusenvis av nordmenn som livnærer seg på denne typen handel. Mange driver også med det som kalles “day-trading”, der man forsøker å tjene penger på daglige verdisvingninger i finansielle instrumenter.

Langtidsinvesteringer kan også være ekstremt profitable for de som har nok tålmodighet og kløkt. Media skriver ofte om den amerikanske aksjenestoren Warren Buffet, som har tjent flere titalls milliarder på sine investeringer i verdipapir. En annen legende er den svenske “aksjestinten” – Lennart Israelsson som startet med 600 kroner i 1947, og endte opp med 150 millioner kroner på bok.

Heng med videre for å lære mer om hvordan verdipapir fungerer, og hvordan du selv kan teste dine egne ferdigheter i markedet.

Kjøp og salg av aksjer

Når du kjøper en aksje, ender du opp med å eie en bit av et selskap. Registreringsformen AS (aksjeselskap) er hyppig brukt i Norge, og åpner for et ubegrenset antall eiere. Med eierskap av aksjer følger også en rekke privilegier, rettigheter og plikter; av et omfang som ikke kan drøftes i sin helhet gjennom én artikkel.

Derimot er det noen punkter som burde fremheves når man snakker om aksjer, og måten de handles på.

  • Det finnes forskjellige typer aksjer, der noen eksempler er A og B aksjer.
  • Som aksjeeier har du rett på utbytte, så fremt det godkjennes av selskapets styre.
  • Aksjeeieren kan “tvangsinnløses, som betyr at andelen deres selges iht. bestemmelsene i lovverket.
  • For å handle aksjer må du benytte en megler, og registrere en VPS konto hos Verdipapirsentralen.
  • Aksjer er fritt omsettelige i markedet. Det finnes flere aksjemarkeder, der noen selskap er listet på børsen. Disse kalles ASA (Allmennaksjeselskap).

For å handle aksjer må du også belage deg på å betale “kurtasje” til megleren. Kostnaden er relativt liten hvis man benytter nettaktører. Nylig kunne vi blant annet lese at norske storbanker krever nærmest dobbelt så mye i kurtasje som mindre aktører. Megleren vil kreve en prosentandel av handelen, eller en minstepris – avhengig av størrelsen på handelen.

Målet med å investere i aksjer, er å posisjonere seg for en framtidig verdiøkning (eller verdifall som følge av shorting). En annen fordel med å eie aksjer, er retten til å motta utbytte fra selskapet. Ettersom man eier en bit av foretaket, har man også rett til en del av overskuddet – enkelt og greit. Begrepet shorting refererer til en praksis der man “låner” aksjer fra andre investorer og selger de på det åpne markedet. Hvis prisen på aksjen faller vil man tjene penger på forskjellen mellom salgsprisen og selve verdifallet.

Kjøp og salg av aksjer er svært enkelt, men forbindes også med risiko. For å lykkes som aksjeinvestor er det viktig at man sprer risikoen mellom forskjellige bransjer. I 2014 så man for eksempel oljeprisen stupe, og investorer tapte enorme summer som følge av verdifallet til børsnoterte oljeselskaper. De som var eksponert mot forskjellige sektorer klarte seg derimot langt bedre.

For de som ønsker å spre risiko ved hjelp av profesjonelle aktører, kan det være lurt å investere i fond – som bringer oss over til neste tema.

Verdt å vite om fondshandel

Å investere i fond fungerer omtrent på samme måte som et aksjekjøp. Et fond kjøper utvalgte verdipapirer som også inkluderer mer enn kun aksjer. Norske fond investerer blant annet i valutaer, derivater, opsjoner, obligasjoner og en rekke andre finansielle instrumenter.

Målet med å investere i et fond er å oppnå en høyere avkastning enn det man selv kunne klart. Nedenfor har vi listet opp noen punkter som er verdt å vite om fondssparing:

  • Sparing i fond passer best for de som mangler kunnskap om aksjemarkedet.
  • Fond kan spesialisere seg innen utvalgte bransjer (f.eks eiendom), og noen er listet på børsen.
  • Med fondssparing er det mulig å spre risikoen over flere finansielle sektorer, og samtidig motta en stabil avkastning.
  • Fondssparing kan sammenlignes med en kollektiv investering, der man legger pengene inn i en felles pott.
  • Som deleier i et fond vil du motta noe som kalles “fondsandel”. Du eier en bit av “hele” porteføljen, og ikke kun enkeltaksjer.
  • Norske fond er underlagt strenge restriksjoner som beskytter investorer, og er en relativt trygg investeringsform.

Før man velger å investere i fond, er det viktig å legge en plan for hvilken type eksponering man ønsker. En populær variant er aksjefond, som spesialiserer seg på kjøp og handel av aksjer i børsnoterte selskaper (både innland og utland). Noen aksjefond vil også foreta investeringer i gråmarkedet, som består av mindre unoterte selskaper.

Andre typer fond er de som spesialiserer seg på kjøp av gjeldsobligasjoner og valutahandel. For de som mangler erfaring, lønner det seg å sette pengene i et fond som diversifiserer investeringene, ofte kalt “blandingsfond”.

Som med andre typer verdipapir er det også mulig å tape penger med fondsinvesteringer. Før man investerer egne midler bør man derfor sette opp en spareplan, med langsiktig horisont. Mange nordmenn velger å benytte fond som pensjonssparing, og har nytt godt av verdistigningen de siste årene.

Skatteregler for aksjer og fond

Investeringer i fond og aksjer fører med seg en rekke skattemessige fordeler som er verdt å kjenne til. For det første har man rett til å kreve fradrag for alle utgifter som relaterer til virksomheten. Du kan for eksempel trekke fra abonnement på bransjeblad som relaterer til aksjene du eier (eller planlegger å kjøpe). Det samme gjelder kostnader til VPS konto, kurtasje, post og lignende. Tap på aksjer kan også føres fremover i tid, slik at skatten reduseres.

Deler av inntekten fra slike investeringer er også skjermet gjennom det som kalles “skjermingsfradraget”. Her er det snakk om et bunnfradrag, som skjermes fra beskatning mot slutten av inntektsåret.

Målt i prosentandel er det snakk om relativt lite penger, da skjermingsfradraget tilsvarte 0,6 prosent i 2015. En annen fordel er videreføringen av skjermingsfradraget til neste år, dersom det ikke benyttes. En slik situasjon oppstår når man kjøper aksjer eller fondsandeler som man velger å beholde over en lenger periode. Det betyr at all urealisert skjerming vil kunne kreves som fradrag når man selger (realiserer) posisjonen.

Reglene for beskatning er relativt enkle å forholde seg til – hvertfall for private investorer. Du skatter kun av overskuddet (minus eventuelt skjermingsfradrag), og kan kreve fradrag for tap. Resultatet av investeringene blir automatisk videreformidlet til Skatteetaten mot slutten av inntektsåret. Til tross for at staten automatisk beskatter gevinster basert på denne informasjonen, lønner det seg å dobbeltsjekke tallene på egenhånd. Feil kan oppstå fra tid til annen, og særlig når det dreier seg om et høyt antall aksjer.

Husk også at du ikke betaler skatt på gevinst fra verdipapirhandel før verdiene er realisert – som betyr at aksjer eller fondsandeler selges til gevinst. Før du plasserer egne penger i disse markedene lønner det seg å studere temaene i dypere detalj. Kjøp bøker og delta på nettforum der medlemmene diskuterer aksjer og fond.